Er usikker på om det er klikkinga på de lekre mikroskopbildene av koronavirusen, eller en heftig surfing på sosiale medier med en tettere og tettere logaritme av reklame for utstyr til nærfoto som gjorde at jeg ga etter for suget. Før årets sesong med sjarmen med karmen har jeg kjøpt et mikroskopkamera fra Kina. Kameraet var billig, ja faktisk på supertilbud, merkelig underpriset med hauger av rabatter. Det er en app på telefonen for å trykke på utløseren og herligheten har innebygget ledlys.
Kameraet kom AKKURAT den formiddagen oppfordringen om hjemmekontoret startet. Da jeg åpnet boksen var jeg så nervøs for smitte fra opphavslandet til viruset at jeg faktisk kastet opp etterpå. (Det viste seg i etterkant at fordervet hjemmelaget majones var synderen, men der og da hadde jeg «kvitt pulver i konvolutt-syndromet». Jeg lurte fælt på hva de kinesiske tegnene på boksen advarte om).
Siden jeg ikke har nærmet meg biologifaget siden ungdomsskolen, har jeg dessverre heller ikke prøvd et mikroskop de siste 40 åra. Så til tross for at «kameraet» egentlig er et digitalt forstørrelsesglass med like grovt pixelbilde, samme hvordan du stiller inn, zoomer og trykker, oppdaget jeg for eksempel at det er en åpning under på blomkarsefrøene. Det er sikkert der spiren kommer ut?
Men uansett – kinakamerat i lett, lett plastikk og med metallfinish som fører tankene tilbake til premiene du kun vinne på Lena-marken på 1980-tallet, innfrir litt. Når ikke lyskontrastene er for store, og kravene til finkorna gjengivelser ikke har bilder av koronaviruset som forbilde, da holder det.
sjarmen med karmen 