sjarmen med karmen

karmen

Med en plantekasse trenger du ikke gå lenger enn langs din egen yttervegg etter salat, urter og grønnsaker.

av Inger Christine Årstad

Varmen har trengt ned i bakken, men rekkehuset som nå var blitt mitt, hadde ikke hatt kjøkkenhage tdligere. Bedet langs veggen var okupert av potentilla-busker og ugras. Plenen var felleseie og vaktmesteren måtte ha fritt leide. Etter å ha bodd i andre etasje med balkongkasse de siste 4 årene, var de grønne fingra smådesperate. Hvordan løse ønsket om en bugnende kjøkkenhage i et lite bed på 4 meter langs en husvegg? Reklamebrosjyrene fra hagesentrene ga meg svaret: Plantekasser, plantekarmer, pallekarmer. Årets mote hadde mange navn. Jeg bestemte meg for å følge trenden.  Valget ga meg en herlig urtesommer med salat hver dag.

img_2789.jpg

Enkelt

En plantekasse (også kalt «pallekarm») er en stabelbar ramme som finnes i to ulike størrelser. Høyden velger du etter hva du skal dyrke, og hvilken arbeidshøyde du ønsker. For salat og andre planter med små røtter holder det med en enkel karm. For planter med et mer dyptgående rotsystem, som for eksempel poteter, trenger du to eller tre høyder. Det finnes eksklusive «laftekasser» i vakre tresorter og billige planker med jernhengsler på endene. Jeg valgte de rimeligste med jernpinner som feste mellom plankene. Sidene var enkle å sette sammen. Inspirert av reklamen ble bunnen på plantekassen dekket med en fiberduk, som jeg stiftet opp et stykke på innsiden av kanten. Sperrelaget i bunnen av kassa holdt løftet, ugraset kom aldri.

IMG_2790

Mye jord

Det fine med plantekasser er at jordsmonnet er uvesentlig. Om hagen er av asfalt eller den feiteste matjord må du uansett fylle noe oppi kassene. Siden jeg ikke hadde egen jord måtte jeg ty til pallene med jord i plastsekker på det lokale plantesenteret. Hovedingrediensen i all type jord i sekker er ulike typer torv. For at jorden skal få en spesifikk egenskap tilsetters ingredienser som forandrer jordens kjemi eller struktur, som kalk, leire, sand og næringsstoffer.  Jeg ble sjokkert over rådyr plantejord hos den lokale gartnerern kontra superbillig «torv» i tilbudskatalogene fra «hagelandene». Gartneren anbefalte meg blidt å kjøpe fyllmassen hos billig-kjedene men å fylle hennes superjord i et lag på ca 15 cm på toppen. Jeg gjødslet sporadisk (når jeg husket det) og det fungerte fint. Men jordmengden var uansett overraskende stor og dyr. 

IMG_1800

Frodig

I min første karm-sesong langs veggen av en vestvendt tomannsbolig var sola var grei og regnet generøst. Jeg sådde/planta en halv kvadratmeter med issalat og plukksalat. Tilsvarende areal med ruculasalat og romanisalat trivdes godt. Utover sommeren struttet salaten. Jeg kunne høste blader dag ut og dag inn, salatplantene bare vokste, vokste, vokste og vokste.  Tre bugnende pallekasser med salat både fra frø og ferdigkjøpte små planter stimulerte den evige slankekuren også:  Salat til lunsj og middag og en liten levende snegle som levende garnityr fylte munnen i august. Pytt, pytt. Salaten som vokste fra frøene ble rimelig mat. Men gartnerienes fedige planter var eksklusive, spesielt tomatplantene som rett og slett hadde det for kaldt 401 meter over havet. Uansett, de få solvarme, smaksrike, røde fruktene sola klarte å drive fram på tredje kjøpte tomatbusk (med nesten ferdig modne tomater) var nesten verdt prisen. 

IMG_2500

Urtesuksess

Inspirert av lykkefølelsen over små grønne salat-spirer bestemte jeg at alt som skulle pynte opp langs min rekkehusleilighet skulle være spiselig. Feriepenger ble brukt til små «urtebarn» som utpå sommeren blomstret til krondill, viltvoksende mynte, hissig løpstikke, generøs basilikum, skjør timian og masser av robust kruspersille. Gressløken stod i bedet fra før. Urtepottene fra lokalbutikken fikk nytt liv.  Koreander, som tidligere bare var en visnende dvask kvist i ei bittelita potte, struttet av glede ute i sola. Oreganoen ble frisk og smakte som italia. Midddagene ble løftet av friske urter som fortsatte å utvikles seg tross klipping, plukking, rasping og knekking. 

img_3104.jpg

Evig sommer

Oktober: Flere frostnetter på rad, men kjøkkenhagen spirer fortsatt og jeg kan hakke frisk løpstikke, persille, oregano, mynte sammen med høstens purre og strø over suppa. Duften av grønne aromaer fyller kjøkkenet. Lykke! I fryseren ligger det sikkert 50 suppekvaster klare. Jeg sier til meg selv at joa, du overlever uten den daglige rusleturen til plantekassa med saksa i hånda. Du KAN lukke øynene og la duften forlenge sommeren, selv med frosne urter.

IMG_2802

Og nå er våren her. Frøene frister i butikken. Jeg er beredt med minidrivhus, god plantejord, en stor grønn hagespade og ei bittelita jernrive. Jeg har igjen gjødsel fra i fjor og vanningskanna klarte seg under snøen. Til tross for stive priser på ferdige planter var plantekassene et skup. Anbefales. Og i år skal vårens første nestleblader hakkes sammen med nyspira gressløk og kokes sammen med litt buljong og muskat. Solkokt egg, en fløteskvett og hjemmebakt brød med urtesmør, så er jeg klar for min andre sesong med karmsjarm.

IMG_1567

NB! I år ser jeg at det finnes luksusplantekasser med bein og  hyller,  svartmalte og i natur. Du kan kjøpe drivhuslokk, sneglekant og fiberduk med bøyler. Fuglenett til jordbær er sikkert smart.

Mai 2017

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s