sjarmen med karmen

Nytteplanter i naturen i de gamle kokebøkene

Det er alltid inspirerende å kjenne urteduften av Lina Dybdal og Tor Jacobsen sin bakst og mat. Vi får en ekstra bonus fra naturens spisskammers. I dag er Heidi og jeg vikarer for Lina.

Deling av kunnskap

I dag finner vi masse informasjon om mat i naturen på kart, bilder, filmer og hos bloggere på internett. Kokebøker med temaet er bestselgere. Hvor komme maten fra? Har vært under oppseiling en god stund ute i Europa. Urbant landbruk (hagebruk) mer krevende vekster.

Koronaepedemien har gjort den norske naturen populær. Drømmen om hvitløksduftende pesto av ramsløk er så sterk at vernede områder blir nedtråkket og utplukket. noen blir også forgiftet av liljekonvall.

Ramsløk?

Liljekonvall er farlig fordi den inneholder «hjertegift».

Giften convallatoksin fra liljekonvall brukes som hjertemedisin på lik linje med giften i planten revebjelle, så helt unyttig er den jo ikke, asvlutter biologen.

Planter fra sukkestad 1700-tallet

Heidi jobber jo med parken på Stenberg. Lista over hva som ble dyrket på slektas Gard sukkestad, forteller oss om nytten av vekster. Hva som ble dyrket og kanskje hva man plukket i naturen.

Spansk kjørvel

Når vi går ned fra kafeen

Denne urten er verdige kokebøkene fra 1800-tallet. Vi tenker vel at Spansk Kjrvel først kom hit som en krydderurt, men så har den blitt vill med åra. Den er vel ikke helt din beste venn, Heidi?

Karve, kjørvel, engsyre, spinat.

Kombineres ofte med agurk

Hva med mynte Dill ?

Om du vil lage marinade, tag pepper sild og lauberblade. Bland eddik halv med vand derpå. Samt hele lør og pepperrotklattet. Gi det et oppkok, ei forkraftet. På den steget biff den fåe. Og la det et par dage ståe.

Karve

Masse oppskrifter. Jobbe mer med det. Handelsvare. Samle og selge, Peder balke. Brennevin.

Karvekål og syre

En oppskrift som går igjen i alle de eldste kokebøkene er opp skrift på karvekålsuppe og retter med syre. Sauser.

– Å som jeg lenges æfter karvekål!

Mjødurt

https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-norge/prydplanter/stauder/mjødurt

MJØDURT
Filipendula ulmaria
 
ANDRE NORSKE NAVN
Mjort, mjurt, mjøvert, maigras, benkegras, engdronning, engblom, grislegras, myrtegrass, ølgras, snjogras, jønsokgræs, slåttemainnj.

https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/fili_ulm.htm

Geitrams /mjødurtsaft – sommerfryd

Vi får mye spennende mat her på Ditlevines. Mitt første møte med rosa geitrams-saft var her.

Knallrosa sommerdrikk

Men når jeg ser gjennom gamle kokebøker nevnes ikke dette fancy drikken noen steder. Er det fordi den krever mye sukker? Fordi den bør konserveres med sitronsyre? Er denne måten å bruke naturen på rett og slett for moderne?

Syre var populært, suppa lages på samme måte som kjørvelsuppe

Ryllikblader

Dill

Drikker i de gamle kokebøkene

For det er uttrekk som te, som dominerer i de gamle bøkene.

Og Hulda trår til med bjørkevin.

Abroddh/malurt

Heidi viste dere Abrodd i parken.

https://snl.no/abrodd

Medisin fra naturen var helt nødvendig. Medisinplanter bærer tradisjoner med praktisk bruk og fortellinger om virkning. Du visste ikke alltid hvorfor, med at – planten virket. Du lærte om bruken gjennom handling. Abrodden hjelper mot kvinneplager.

Malurt

https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-norge/prydplanter/stauder/malurtslekten

I Norge den er nevnt i en gammel legebok fra Ulvik på 1500-tallet, der den hører med blant de vanligste legeråd. F.C. Schübeler forteller på slutten av 1800-tallet at den bare er funnet viltvoksende. Ifølge “Våre folkemedisinske lægeurter” av Reichborn-Kjennerud, ble malurt dyrket mange steder her i landet til medisinsk bruk omkring 1922.

Brennesle

En plante som er tilgjengelig og populær til mat, nevnes ikke ofte i de gamle kokebøkene. Nesla er ikke verdiget plass når materfaringer skulle skrives ned. Eller var dette allmennkunnskap som regnes som for vanlig til St drn trengtes å skrives ned? Men i medisinbøkene er den oppført.

Da som nå har nesla mange bruksmuligheter.

Nusselig magemedisin

Meldestokk

https://soppognyttevekster.no/nyttevekst/meldestokk-7/

Nevnes ikke i de gamle kokebøkene. Selv om det står at vikingenejadde frø i magen. Under krigen var meldestokk brødmat. Er det noen som har smakt?


Hulda Garborg sin Bjørkevin – fra førsteutgaven av heimstell 1899

Almefrø

Rogn og Hegg

Syltede Roser

Løvetann

Diverse kule kilder

Sar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: