En av livets lykkestunder er å våkne tidlig på Nesodden. Våren er kommet akkurat langt nok til at fjorårets planterester må gi tapt for spirene. Løpstikka viser krefter i hjørnet.
I nabokarmene på begge sider er jorda under løvet fortsatt svart.
Men urtekarmen dufter mynte. Mohitosommeren nærmer seg!
Den første koronasommeren var Nesodden bare en drøm. Pallene fikk leve sitt eget liv. Jeg sjekker hva som egentlig ble planta første året. Her skal det både være timian og oregano? Tipper rådyra har kost seg. Neste tur blir urtepotter med.
Og planker til benken på berget over kjøkkenhagen! Den har stått ubrukt og er skummelt råtten isteden for et sted å slappe av på.
Jeg vil ligge her og nyte utsikta til sommeren!
Mangoliablomstring fristet oss til Oslo dagen før. Ikke et grønt skudd på Einabjørka! Vi trosset koronaen og dro på picnic til botanisk hage i Oslo 1. mai. Far falt siste dagen i april. Jeg var sliten etter kveld og natt på sjukehuset. Sommerfølelsen ga styrke og folkelivet framtidshåp. Det kommer en ny vår!!!
sjarmen med karmen 