Søndag morgen kvart over ti. Naboen jekka dagens første øl. Han har underholdning, må vite.
Årets første urter, stivtæla grasløk er rota fram under tørre planterester og brask. De smakte kald og litt vassent etter nattas frost.
Det ble ikke noe opprydding i fjorårets koronahøst. Kald sommer og lite sosialt liv ga ikke akkurat motivasjon til en verdig avslutning av pallesesongen. Nå har snøen tint og resultatet av å gi blaffen står som en silhuett mot husveggen: jeg samlet ikke frø i fjor! Dillfrøene i skapet er to år gamle! Pliktskyldig og uverdig rasper jeg av restene fra dillkronene.
Høye majestetiske stilker sutrer etter oppmerksomhet. Det er som monarkiet ble oppløst. Kan restene få et nytt kongerike til å spire? Frøene er hvertfall samlet. Sammen med posen med frø fra i forifjor, satser vi på en verdig dillsesong.
sjarmen med karmen 