Knas. Sommerens søteste leveres nå daglig. Jeg forstår godt at bønnestengler og erter har hovedrollen i eventyr fra hele verden. Hvilke magiske krefter klarer å gjøre om en velduftene blomst til en belgfrukt på et par varme dager?

Disneyfilmer om sult på 1930-tallet surret i bakhodet da jeg sådde både erter sukkererter og bønner. I filmen raver emosjonelle Donald hallusinerende på jakt etter mat. Men rasjonelle Mikke finner magiske bønner og dyrker Den fantastiske bønnestengelen. Fult så magiske ble ikke bønneplantene på Eina. Innendørs så spirende lovende ut. Men plantene ble til busker, ikke stengler som vokser i rasende fart opp til en kjempe. Bønnene ble aldri helt modne. Kanskje seks, sju krøp ut.

Ertene var det heller ikke mye magi over. Det hjalp ikke at verandaveggen står bak og at bedet er nytt med god blomsterjord. De rasjonelle ertene har satt næring etter tæring. Istedenfor Disneys univers fra Florida ligner de mer på dvergbjørk og andre planter som framstår som miniatyrer på fjellet etter denne kalde og våte sommeren.

Men sukkerertene som ble sådd inne i april slynger seg nå sterke og fruktbare mot sola. Eneste utfordringene var at stenglene er så sprø at en haggelbyge i juni ble giljotin for de freidige frittstående plantene som fikk plass hos kjæresten. Konklusjon: Erteblomster må dyrkes under en takmønet og inntil en vegg.

Og belgfrukter trenger varmere klima enn Eina!