– Å som jeg lenges æfter karvekål!

Hey! Ikke tråkk på karvekålen! Nå er skogsbilvegene på Eina kjøkkenhagen min.

– Å som jeg lenges æfter karvekål! Jeg vil spise våren! Jeg spiser alt røkelaks; men det er ikke nok. Mer vår mellom tænderne. –

Bjørnstjerne Bjørnson

Allerede som spirer sprer karven duft og smak og de grønne lette karveskuddene er ingridiensen i min favoritt-vårsuppe. Karvekålsuppe lages som annen grønn suppe, det er bare å bytte ut spinat eller brennesle: Forvell bladene i kokende vann med en teskje salt til de blir irrgrønne. Det tar et par minutter. Spar på den herlige kraften. Kjøl bladene ned i kaldt vann.

Lag en suppe av kraft og jevning med smør og mel og ha i det grønne. Held det hele i en blender (eller hakk opp karvebladene før du har de i gryta). Jeg er så heldig å eie en Supercook – en blender med kokeplate som både rører jevning, hakker og koker grønne supper i en serveringsmugge. Varm opp igjen og smak til med salt, pepper, litt muskat og en raus klunk med fløte. Du trenger ca 200 gram av det grønne til en liter vann. Jeg elsker halve solkokte egg i suppa. 

Røttene gir ekstra god smak, så plukk bladene så dypt du kan. Jeg klemmer en kniv ned under karvetusten for å få med godsakene.

Som småjenter brukte vi karvekål  som lekemat. Men de spisse bladene er lette å forveksle med andre spirer av kurvblomster, for eksempel  hundekjeks. Karvekålbladene er doble og med smale trådfine fliker. Før du har funnet dine faste karvekålsteder og er trygg på utseende til planten, er trikset å lukte og spise litt av tuene du plukker fra. Bladene smaker deilig med en bestemt aroma av karve. De andre bladene smaker ingenting, eller vondt.

Karve vokser vilt og generøst og planten spirer år etter år på samme sted. Mine faste steder for plukking av karvekål er midt på små veger i skog og langs jorder i nærheten av gamle hustufter og garder. Forklaringen er vel at urten har vært ei viktig bruksplante i all tid. Inne i en kjøkkenhage vokser den større. Den trives sammen med persille og rosmarin. 

Maleren Peder Balke (1804-1887) kom fra små kår. Han reiste som ung 12-åring ned til hovedstaden for å tjene penger på karvefrøene han samla inn på Helgøya. Karveposer; karvefrø i en tynn pose som varmes opp,  lindrer tannpine og hodepine. Til høsten skal jeg skrive litt om surkål, karvefrø som krydder i bakte poteter og karve som brennevinskrydder. (Og cornflakes med karve var en klassiker fra dukkestua.) Men nå: karvekålsuppe sammen med kjæresten ❤️(27/5-2018)