Noen tar ikke et hint. Uansett om de blir kasta ut et sted, breier de seg like ublygt i nytt jordsmonn. De tåler rett og slett ikke suksess og blir ubehagelig høye og mørke. Les mer om den overlegne løpstikka her.
Oreganoen fra Nesodden minner meg om den røde dronninga i Alice i eventyrland. Mange mister hodet når hennes grenseløse makt blir for stor. I karmen der grasløken døde i vinter, har hun tatt helt over. Skjøre sjeler som kruspersillen fra KIWI bøyer seg ned slik at kjolekanten blir full av jord under de struttende grenene til fru Italiano Pizza con Lasagne. Hun må utvises fra beskyttende karmer. Friheten deles nå med salvie og løpstikke i hjørnet bak garasjen.
Til tross for det tynne laget med matgjord over dreneringen rundt huset synes jeg ikke synd på dem. De må rett og slett jekke seg ned et par hakk!
Det gapende hullet etter røttene fylles med de aller skjøreste sjelene fra krydderhylla på KIWI: Koreander-prinsessene. Dette er den luneste plassen i hagen. Og sammen med kusine kruspersille håper jeg de tar mot til seg og strekker seg høyt og fritt i varmen som ENDELIG er varslet av yr.no, etter uker med kjølig og fuktig vårvær. Etter to sesonger er jeg i ferd med å lære: Karmen er for de skjøre sjelene. Sterke, ville, robuste og overlegne krydderurter klarer seg godt uten beskyttelse og feit jord.
sjarmen med karmen 