Lykkeduk!

Har du lest eventyret «duk dekk deg»? Eieren brer ut duken, sier en magisk formel og vips, står de herligste retter på bordet.

Spenningen sitrer i brystet. Har frøene fått spirer etter ei uke under den hvite fiberduken? Dagene har vært varme og jorda i pallekarmene på hytta har stått ensom uten vanning.

Du verden! Drivhuseffekten har gitt yndige reddikspirer og ruculafrøene har laget grønne striper i jorda. Alle plantene strutter av velvære og jorda er fuktig.

Jeg fjerner de stramme dukbitene som er stiftet på kassene. Den eneste urørte er dillkassa. Frøene trenger nok et par uker til før de spirer.

Les mer om dyrking av dill her.

Både persille, sellerirot og purre «stanger» i duken og trenger større rom for å vokse.

Urtene har vokst så mye at de brer seg over kanten. Sitrontimianen har nesten doblet størrelsen.

Oreganoen kneiser oppover rekkverket på dukkestua.

Magien ligger i duken, for jorda i bed og potter uten fiberduk er tørr. Søskenbarna i urtebedet har vokst mye mindre, selv om de også har ny og feit næring rundt røttene. Timianen mellom graslauken og rosmarinen ser nesten ut til å gi opp!

Etter en runde med vannslangen bestemmer jeg meg for å feste et nytt stykke av duken som et lite telt. Vanninga er nok mer mitt behov enn plantenes. Bak meg er himmelen mørk og grå. Vinden som varsler regnet røsker tak i duken og river den av.

Rett ved siden av kassene ligger en tørr lita grein. Jeg brekker av en bit og trykker den ned på metallpinnen som holder kassene sammen. Den myke trekjernen i midten gjør at veden gir etter, samtidig som pinnen sitter fast. Og så ser det stilig ut! Raskt brekker jeg opp pinnen og fester resten av duken.

Jeg er tryggere når jeg reiser fra hagen denne helga. Den magiske duken virker!