Keiser Løpstikke troner pallen i år. (les om fjorårets sjarmetappe her). Medaljen for første spire opp av jorda er herved delt ut i form av litt raking og luking. Den forventa konkurrenten, graslauken, har ikke en antydning til et ørlite strå inne i pallekarmen.
Innehaveren av vandrepokalen står freidig og alene i kveldssola. Han ble jo myndig landsforvist til garasjeveggen, etter kuppet mot de andre urtene innafor karmene i fjor. (Les mer om rota som tok over bedet).
Årets bivirkning er de søte kattepusene som stryker seg rundt hushjørnet her. Bedet måtte ryddes mens jeg holdt meg for nesa. Ikke engang en frisk og freidig smaksbombe av en vårlig løpstikke kan overvinne stanken fra vinterens utedo for de mjauende naboene. Nå har jeg helt en bøtte vann over spirene og venter noen dager før bladene skal klippes over poteter og i salater.
sjarmen med karmen 