Våryr nyhet!

Tåler grønnsaker vanning bare en gang i blant – kanskje med fire ukers mellomrom? Et rungende nei hoies i dette sekund ut fra alle venner med grønne fingre. Magefølelsen min er skeptisk. Men nå skal dere høre:

Reiser du fra et snøfylt høydedrag på Toten, påske-mandag, og havner i syden på Nesodden to timer etterpå – da blir i hvertfall jeg våryr.

Og når trærne er i ferd med å bli grønne, da holder det ikke lenger å bare rake eller klippe en hekk. Det må DYRKES! NÅ! Plantasjen på Vinterbro lovet åpent dagene som stod røde på kalenderen. Denne solfylte og varme påsken fristet de med jord, planter, frø, spade, hansker, en tøff orange hagesaks og fire stk. sjarmerende svartbeisede pallekarmer.

Jeg ble på hils med selgerene i hagesupermarkedet denne påska. Onsdag fikk kassadamen høre om paller i terrasser som trengte innvendig foring mot ugras. Skjærtorsdag anbefalte ei dame med rastafletter påfyll med økologisk urtejord, etter at jeg hadde forklart at karmene ikke var fylt helt opp av jorden jeg tidligere hadde kjøpt på tilbud. De nye sekkene var i en prisklasse som gjorde at de ikke lå blant pallene med plantejord som står som små fjell utenfor butikken.

Langfredag spurte dama i kassa om jeg brukte sitrontimian, og dermed ble handlekurven fylt av ferdige planter: Vanlig timian, oregano, laurbærblader, rosmarin og en basilikum (som senere ble ribbet til grønnakslasagne). Og ikke å forglemme – en løpstikke. Klok av skade fra i fjor (se tidligere blogginnlegg om Keiser Løpstikke) fikk den kommende Keiser-løpstikke en egen liten karm for ikke å dominere sartere sjeler.

Under fullmånen natt til påskeaften plantet jeg jordbær og sådde anis i blomsterenga. Det var ikke lenger plass innafor karmene. Finner du jordbærhemmeligheten? (Se eget innlegg om jordbærsommer?)

Et lite brett på ca 10x 20 cm med purrespirer og et tilsvarende minibrett med sellerirotplanter hadde på magisk vis fylt opp den største pallekarmen på 120x 80 cm.

Nabokarmen var okkupert av redikkåker og buskdillfrø. Og i karmen nedenfor hadde et minibrett med bladpersille blitt to rader. Ruculafrø koste seg ved siden av den eksklusive sitrontimianen og oreganoen.

Og den siste karmen var dekket av krondillfrø. Utpå sommeren vil de vaie vakre og velduftende ved den vesle dukkestuetrappa. Om plantene overlever da. (Se bilder av de vakre sneglehusene fra ryddinga på trappa)

Sola brant i nakken da jeg vannet herligheten siste feriedagen. Og dermed måtte jeg til Plantasjen før avreise første påskedag også.

Fiberduk var dagens anbefaling fra de blide kassadamene. Og før jeg reiste opp igjen til vinteren i Vestre Toten, var pallekarmene i Frogn kommune dekket av florlette tøystykker som både skulle fungere som drivhus og være uv-sikre. Det var rett før jeg kjørte en siste tur og spurte om Palantasjen solgte plante-solkrem.

Blir karmen like sjarmerende med bare sporadisk tilsyn på ei hytte? Hjelper det at kjøkkenhagen er beskyttet av både berg og dukkehusvegg? Eller er det bare den rause rabarbraen som klarer seg selv? Følg med i neste episode av dramaet «Vil plantene overleve hyttelivet?»