Rådvill satte jeg små «tåteflasker» ned i jorda. De enkle og billige plastikkspissene fra Europris, dryppet virkelig vannet ut, eller ville gulvet få vannskader fra halvlitersflaskene som tømte seg før jeg nådde Lygna?
Ok, jeg var for våryr. Mars var altfor tidlig å så blomkarse. Men nå var spirene blitt viltre stilker som slynget bladene rundt hverandre. I anledning ei ukes ferie ble de plantet om for andre gang. Bostedet var to tette arkivbokser i plast – kjøpt i villrede på Europris. Plantene måtte stå inne i ei hel uke, helt alene. Fortsatt var det snø på Eina og minst en måned igjen til sikker utplanting.
Jeg skjerpet meg. Kjørte bil sørover og formante halvhøyt at, -herregud, de blomkarsene er da ikke no kjæledyr. Visner de, kan du bare så nye. Du er fortsatt flere uker foran fjorårets våronn. Men det er noe med planter fra egenproduserte frø. (Les mer om blomkarsefrøene her)
Lettelsen over frodigheten på kjøkkenbordet første påskedag er herlig. Blomkarsen har vokst! Og plankene på gulvet er like rette, ikke et spor etter oversvømmelse! De grønne og spisse skrukorkene med små hull virket! Jorda er fortsatt passe fuktig og plantene strutter av livsglede.
Tusen takk til Europris for vanningssystemet! Og til selgeren av de andre systemene som koster fletta passer slagordet: Det enkle er kanskje ikke alltid det beste – men det virker hvertfall🌺.
Hjemkomstpresangen ble noen timer ute i vårsola på verandaen. Noen mener plantene må herdes før utplanting. Det betyr minst 30 dager ute i friskluft på dagtid. Kanskje plantene blomstrer når de endelig får oppleve sommernatta?
Og til slutt: Snøen hadde smelta litt på Eina i påskeuka. Jeg satte sparken inntil snøfonna før avreise. Da vi kom tilbake stod den fritt og fint på plenen.
sjarmen med karmen 