Åkeren var dekket av stram svart plast. Knivbladet som snittet plantekrysset var møkkete av jorda under. Forsiktig manøvrerte vi jordbærplantene ned i krysset og danderte bladene over plasten. Når sola varmet utpå sommeren, var det mørke dekket deilig varmt og glatt å gå barbeint på. Særlig med søt jordbærsmak i munnen. Nå er plasten byttet ut med svart fiberduk. Åkeren er kanten av en bergknaus. Og jordbærplantene skal klare seg uten nysgjerrig omsorg fra barnehender som leter etter jordbær.
Vanning og luking er forbeholdt sporadiske helgebesøk. Fiberduken er plantenes eneste beskyttelse. I løpet av sommeren vil graset på enga vokse seg høyt og blomstrende. Jordbæråkeren blir en hemmelighet! Derfor har jeg satt tre jordbærplanter i pallekarmen også.
Fiberduken er på plass her også. Men karmene beskytter mot ugras. Jorda er kjøpt, feit og næringsrik. På en måte kommer disse tre plantene litt for lett til det. Min teori er at de vil vokse seg store og grønne men med lite bær. Eksperimentet vil vise om plantene i den hemmelige jordbæråkeren blir mer fruktbare.