Nå har jeg travet langs kjente stier, saumfart sikre skråninger og sjekka venners skrytestatuser på Facebook. Soppstedene «mine» ligger fortsatt i dvale etter den deilige og varme men tørre sommeren. Okeida: jeg har sparket borti noen falske risker i tilfelle orange saft skulle bevise delikatesse. Den brune fluesoppen har fått olme blikk. Jeg har til og med i gledesrus forvekslet steinsoppens hvite nettstrømpe og faste hatt med en svampete, gammel og pløsete brunskrubb. Men i dag har jeg laget traktkantarellsuppe. Så god at den ble spist opp før jeg husket å ta bilde. Jeg har reist nakken opp fra skogsbunnen og skryter som den rikeste Onkel Skrue: «Je har att fra i fjor!»
Oppskrift suppe av (tørket) traktkantarell
Først legger du ca 50 g tørka traktkantarell i bløt. Mens de sveller (det tar ca en halvtime) hakker du et par sjalottløk og freser de myke med ca en ss smør. Så har du i soppen som har fått en ny ungdom etter badet. (Klem ut vannet). Stek løk og sopp noen minutter. Hell over en ca tre desiliter med god kraft (eller buljongterning fra okse om du må). Spe ut med et par desiliter melk og minst en desiliter med kremfløte, eller bruk bare fløte. Kok inn så den blir god og tjukk. Kjør suppa i en blender/stavmikser. Så smaker du suppa til med salt, pepper og litt finknuste tørka sopp hvis det trengs. Mangler suppa syre, bruk litt smør. Og så «the secret trick»: En klunk med sherry. Det er godt!
…og dette bildet er fra i fjor – men samme soppen som i suppa ; ).
sjarmen med karmen 