Den lille larven Aldrimett har vært en av mine favorittbøker og blir forhåpentligvis like underholdene når jeg engang får barnebarn. Det mest fascinerende i boka var når larven hadde forvandlet seg til den vakreste sommerfugl: En dagpåfugløye. Som lita jente på åkervandring om sommeren, så jeg storøyd på «kålormer» som vrikket seg ut av puppen og tørket sommerfuglvinger sine i sola, så jeg skjønte godt hva boka fortalte om.
Men i levende live, gnafsende i blomkarsen, er «Aldrimett» rett og slett skremmende. Særlig når brødre, søstre og søskenbarn spiser seg innover et hjørne av pallekarmen.
«Lukinga» var sikkert underholdene for naboene. En lett skrikende «gartner» som småjogget bort til komposten. I enden av de utstrakte armene mine dinglet det klaser av orm og blomkarse. Men når pulsen hadde gått ned, begynte jeg å lure på hvem aldrimett-gjengen skulle bli. Larvene har vel et formål med å ete seg gjennom halve pallekarmen på et døgn? Da jeg var lita kalte vi alle larver for «kålormer». Angrepet i pallekarmen var av en flokk – kålormer – som skal bli vakre og hvite kålsommerfugler.
(Illustrasjon: artsdatabanken.no)
Bioforsk.no forteller meg at larvene angriper i flokk og at de digger all slags kål – og blomkarse (nettopp!). Og eneste måten å bli kvitt dem på er «luking» (bingo!). Men informasjonen fra Bioforsk viser også fotos av vakre grønne pupper som skal bli til sommerfugler. Forskeren anbefaler at man «sparer på» noen av larvene slik at barna kan følge med på utviklingen av insektet. Hos meg har frykten for kålorm gått over i fascinasjon. Og nå i kveld har jeg matet krypene i kompostkassa med blomkarse (litt på kanten?). Og aldri så galt er det godt for noe. Erteblomstene som har ligget kuet under store runde blader får lys og luft. Kanskje får jeg noen rosa blomster som bonus?
sjarmen med karmen 