Varmen har fargelagt sommeren fra blåveisblått og fiolett til gullgule smørblomster, hvit prestekrager og hundekjeks og nå er de rosa ukene kommet. Geiteramsen er prinsen av juli og blir fornærmet hvis noen antyder at de staselige blomsterspirene er ugras. Meterhøye og slanke duver blomstene selvsikkert opp langs Einas jernbaneskråninger, grøftekanter og steinrøyser. Vakkert! Den sjarmerende Geitramsen bjudar på også i matvegen. Hadde ammekuene gått ute på beite i sommer, ville planten økt melkemengden.
I vår tid trenger vi ikke drøye melet med tørket geiteramsrot, eller tørke bladene for å blande i dampende te-kopper. Vi tvinner heller ikke frøhårene til stoppegarn og lysveker som lyser opp i vintermørket. Vi moderne mennesker kan, for kuriosaens skyld, tilberede rotstokken som asparges om våren. Men knallrosa geitrams-saft, uten kunstige farge-kjemikaler, DET trenger vi i 2018.
Skal du ha sommerselskap, lage en fancy drink eller bare nyte den rosa sommernatta er deilig geitrams-saft en fest!
Oppskrift på frisk Geiterams-saft. Prosessen tar omtrent ei uke, men drikken lager seg sjøl:
Gå uti en geiteramseng, pust inn den søte duften, nynn til humlesurr og rasp blomstene oppi et stort norgesglass til det blir halvfullt. Da har du ca 100 gram. Knoppene gir ekstra sterk farge og smak.
Kok en lake av 5 dl. sukker, 7dl vann og sleng oppi en pose med sitronsyre for syrlig smak og holdbarhet. (Skal du drikke saften med en gang og ikke liker industripulver i drikken, bruker du saften av en sitron.)
Held laken over blomstene i glasset. (hvis du har en sølvskje oppi, hindrer den glasset i å sprekke av den kokende laken). Skru igjen korken og sett glasset i kjøleskapet 4 til 6 dager.
Sil av og held den knallrosa laken på flasker. Når du skal ha Geitrams-fest blander du saften ut med vann, med eller uten kullsyre. Saften kan også brukes til lekre rosa sommerdrinker. Kjølende isbiter i glasset gir variasjon i det rosa fargespillet.
Drikken smaker som en duftende Geitramseng, søtt og friskt.
Eldmerkje
Visste du at Geitrams blir kalt eldmerkje? Fordi planten krever mye nitrogen, vokser den på den på gamle branntomter.