De er sådd samtidig, priklet likt og blitt satt i jord fra samme sekk. De har varmet seg under den samme sola, og slappet av i den samme skyggen. Spirene er vannet like mye. Nå er blomstringa igang. Men noen av plantene er bittesmå og uten knopper. Hvorfor det? Blomkarsen som har vokst seg størst, videst og frodigst har boltret seg i vide og dype pallekarmer. De har delt jorda med dill, salat, vårlige løkblomster og litt ugras – og kanskje en meitemark eller ti.
Plantene som har grodd ensomme i balkongkasse og urtekrukke har vokst så sakte at jeg ga dem ny, dyr kjøpejord for noen uker siden. Men tiltaket kom for seint. Plantene er så preget av trange rammer at de ikke klarer å bli frodige. Oppveksten preger dem for resten av livet. Jeg har lært: Favorittblomsten min, den herlige, duftende Blomkarsen, må ha god nok plass til røttene, gjennom hele livet, som alle oss andre.
Som lite barn bet vi av tuppen på den søte honningsporen til blomsten. Blomkarsen var en liten godteribit både for syn og smak. Hjemme lå det alltid en blomkarseblomst oppå salaten eller som pynt på middagsfatet som sommeren. Bladen og blomstene smaker som karse.
Blomkarsen er magisk vakker. Et søk på internett forteller at plantene er mye brukt i folkemedisinen. Les mer f. eks i urtekildens planteleksikon.
sjarmen med karmen 