I dag har Einafjorden har bydd opp til lange svømmeturer og dillen har eksplodert i varmen. De slanke og ranke plantene elsker tropesommer på Eina og har tatt krona på, der de rager over hoffet sitt, både i salatbed og hos blomkarsen.
Jeg har rett og slett en hel pall med kongelig dill som smaker ferskt og godt.
Fryseren oppbevarer nå ti poser med sommersmak av dill. Tørking er også en fin måte å spare på urter til vintersupper og lammefrikassé. Jeg føler meg litt som på 1980-tallet igjen, her jeg henger opp kvaster i en fin bue midt i stuevinduet. Tørka urter var et must i kjøkken-interiørene som skulle fotograferes til reportasje i favorittbladet Bonytt i min ungdom.
Dill har så fint grafisk utseende. Plantene gir vakre skygger på den kvite veggen bak pallekassene.
For å bevare silhuettene til vinterdvalen har jeg prøvd meg på å laminere dill i dag. Det freste av safta som ble pressa ut i varmevalsen og fuktigheten ødela smeltinga av plastarkene. Laminering av dill var en dårlig idé. Men uansett er de fine smale bladene forseglet og jeg er spent på hvor lenge den holder seg grønn og dekorativ sammen med vennene som skal tørkes.
Og jeg har spist noe av det aller beste jeg vet: Skagenrøre og loff. (Sjekk også posten om girlpower-dill for oppskrift på dressing. Dill var også viktig verneråd for kvinner).
Oppskrift på skagenrøre:
To spiseskjeer majones, tre spiseskjeer creme fresh, en god neve hakka dill, fem spiseskjeer gode hermetiske reker og to spiseskjeer hermetiske krepsehaler. (Bruk selvsagt fersk sjømat om du har tilgang til det). Klem laken godt av reker og haler. Rør sammen. Det tar ca to minutter å lage dette herlige pålegget!
Og nå er det tid for et kveldsbad. Jeg diller ikke bort 25 varmegrader i badevannet utenfor stuedøra.
sjarmen med karmen 