Som noen kanskje husker ble Don nestle Corleone lukt bort og satt i arrest, slik at løpstikkehelten skulle få bedre rom for røttene. Men hva ble resultatet? Jo – uten konkurranse om næringa, utviklet herr kjærlighetsurt seg til en dominerende keiser. De andre urteplantene stoppet skjelvende å vokse, mens han framhersket seg dobbelt så stor og tok over kassa på under to uker!
Mitt våpen er spaden. Nå er de dominante løpstikkene forvist til hjørnet bak garasjen. De er ikke sjarmerende i karmen.
Den utarmede ruculaen, salvien, rosmarinen og persillen fikk en runde med gjødsel. Til og med mynten hadde krøpet helt ut i langs kanten av pallekarmen i redsel for løpstikka! Hullene etter de digre røttene fylte jeg igjen med ny og næringsrik plantejord. Nå har et lite felt med søte spirer av bladpersiller flyttet innafor de beskyttende pallerammene.
Om noen uker håper jeg den mer beskjedne og skjøre bladpersilla er stor nok til å bli ingredienser til oppskrifter fra karmen. Men jeg er usikker. Det tok en måned før spirene var så store at de kunne plantes ut. Foreløpig gir den ferdigkjøpte planta fra Plantasjen meg hovedingrediensen til urterøre – heretter kalt urteopprør(e). I mine karmer er det smaker nedenfra som teller. Blir noen for høye og mørkegrønne er det på hue og røtter ut og takk og farvel. Det samme gjelder oppskriftene med urter. Ha i bakhodet at løpstikken og mynten lett smaker for dominerende. Ett blad eller to holder.